Kulturminneplanarbeid – SEFRAK
Mange av landets kommuner holder på med kulturminneplanarbeid. Riksantikvarens prosjekt “Kulturminner i Kommunene” (KiK), som gir støtte til arbeidet, har vært utslagsgivende for alle planene som nå er ferdig, underveis eller planlagt. To av våre kommuner har allerede vært igjennom denne prosessen, og nå er de fire resterende godt i gang.
Det er mange parter og mye informasjon som skal hentes inn. Vi er behjelpelig med kurs og opplæring i registrering, informering og folkemøter, og en samtalepartner som kulturansvarlige kan spille ball med. I tillegg har vi fokusert på SEFRAK-registreringene og kontrollering av disse.
SEKFRAK står for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner, og var navnet på institusjonen som begynte arbeidet med registeret. I dag ligger dette ansvaret hos Riksantikvaren. Registeret ble bygd opp gjennom et omfattende feltarbeid i årene 1975 til 1995. Alle bygninger fra før år 1900 ble registrert, i tillegg til ruiner og en del andre kulturminner.
Alle objekter ble kartfestet, oppmålt og fotografert. Det at et hus er registrert i SEFRAK gir det ikke automatisk vernestatus, og legger heller ikke spesifikke restriksjoner på hva som kan gjøres med det. SEFRAK-registeret sier ikke noe om objektenes verneverdi.
Vi har brukt noen dager i Lierne i vår der vi kontrollregistrerte bygninger i to kretser. Vi gjorde oss en rekke lærdommer:
- De fleste bygningene er borte i dag, dette gjelder spesielt uthusene.
- Du sparer derfor masse tid ved å snakke med grunneiere og lokalkjente først. Hvis bygningen ikke er der er det ikke noe vits å dra på befaring.
- Grunneierne er de som sitter med kunnskapen, og får man kontakt med disse når man er ute i feltet går jobben ganske fort.
- Verneverdier var ikke en del av det opprinnelige formålet, men siden kontrollregistreringene er et ledd i arbeidet med kulturminneplanen, så må dette med. Vi har testet ut litt forskjellige skjema før vi endte på et som vi følte var greit. Det må være enkelt og forståelig nok slik at man ikke trenger spesialkompetanse for å fylle det ut.
Nå på høsten har vi hatt noen turer til ute i feltet, først en dag til i Lierne, og så to dager i Fosnes. Det er utrolig spennende å være ut å registrere. Man får et godt innblikk i lokal byggeskikk, man kommer seg rundt på plasser man eller aldri ville ha dratt til, og man kommer i snakk med masse hyggelige folk.
Det er dessverre mye som er borte, selv i mer sentrale strøk. I noen tilfeller står kun den originale tømmerkassen igjen, i de fleste tilfeller står bygget og rotner på rot. Det er ytterst sjelden å finne et bygg som er tatt vare på slik det var, og i bruk i dag.
SEFRAK-registreret gir bare en oversikt over bygningsmassen som er eldre enn 1900, og det er jo mer enn det som skal med i en kulturminneplan. Kontrolleringen av gjenværende bygningsmasse kan likevel fortelle oss en hel del om lokale byggeskikker, og en del plasser ser vi at mange elementer er tatt med videre i nyere bygg. Dette arbeidet gir også en oversikt over hvilke bygg som var vanlige, hvilke som oftest blir tatt vare på, og hvilke som har gått helt ut av bruk.