Salmodikon

 

Under et Primuskurs for noen uker siden kom vi over dette snodige instrumentet. Nærmere undersøkelser viste at flere av våre bygdemuseer har minst et slikt salmodikon i samlingene, bildet viser et fra Fosnes Bygdemusem.

Salmodikon (eller psalmodikon, salmedunk på folkemunne) er et strykeinstrument med en streng som spilles på med en fiolinbue. I sin enkleste form består det av en flat, rektangulær trekasse av varierende mål. Tonene er avmerket som tall på en fast skala som er opptegnet parallelt med strengen, og man bruker fingrene til å forandre tone. Det ble utviklet rundt 1820 for å akkompagnere salmesang i kirker og skoler, og ble introdusert i Norge av kantor Lars Roverud.

 

“I de fleste Kirker haves intet Orgel. Sangen bestyres da af de saa kaldte Klokkere, hvoraf neppe 1 af 50 kjender en Node”

Det stod dårlig til med salmesangen i de nordiske landene på 1700- og 1800-tallet, som sitatet overfor – hentet fra skriftet “Et Blik paa Musikens Tilstand i Norge” fra 1815 – vitner om. De fleste kirker var ikke utstyrt med orgel, og dermed var man avhengig av sangferdighetene til klokkeren eller forsangeren. Kantor Roverud ønsket å gjøre noe med situasjonen, og fant et hjelpemiddel i det danske og tyske salmodikonet. Instrumentet var konstruert for “sifferskrift”, som er et system der notenen blir byttet ut med tall. Dermed var det lettere å bruke instrumentet siden man ikke trengte noen form for musikalsk bakgrunn. Roverud fikk økonomisk støtte fra den norske stat til å reise rundt å lære opp skolelærere og andre lesekyndige folk i bruk av Salmodikon, for derved å gi kirkesangen en ny sjanse. Instrumentet ble brukt ved innøving av salmer og sanger i skolestuene i hele Norden og medvirket til standardiseringen av salmesangen, desverre på bekostning av den folkelige sangen

Instrumentet finnes i mange varianter fra forskjellige kulturer, fra den kinesiske fiolinen til mere enkle utgaver. Det sies at Pythagoras var aller først med sitt monochord, som han brukte for å teste ut intervallforhold. Monokordet var opprinnelig et plankeinstrument med én streng. Seinere ble planken erstatta med ei trekasse. Hjemmelagede instrumenter kan bygges opp med en (sigar)boks tredd inn på et kosteskaft. En kjent variant i folkelig musikk-sammenheng bruker en omvendt sink-vaskebalje som bass-resonansbunn og helningen på kosteskaftet for å variere tonehøyde/stramming av strengen. Felles for de fleste, er at de er utstyrt med en anordning som gir resonans, og dermed mere fyldig klang

 

Lurer du på hvordan et salmodikon høres ut? Her er en liten lytteprøve.

Arkiv

Samlerapport sikring

10 år med Distriktsseksjonen

Krok uten agn gjør ingen gagn

Elvelangs med båt

Kulturvandring